Margrethe Wickenheiser, f. 1951 i Hovden, men bor nå i Calgary, Canada. Utdannet i kontorfag, og jobber for sin mann som er selvst. næringsdrivende. Elsker turer, trim, matlaging og håndarbeid.
January, 2010 Godt Nytt År 2010!
Overskriften blir nesten en tankevekker. Tenk dere at vi har begynt på tiende året etter at vi rundet år 2000! Synes slett ikke det er svært lenge siden den feiringa sto på tapetet som vi sier. Men slik er det bare, årene går og det blir mer og mer viktig å bruke hver eneste dag slik vi virkelig vil :) Alf Prøysen er ikke så borte vekk når han synger om "blanke ark og fargestifter". Det er jo helt opp til oss selv hvordan vi velger å "angripe" dagen. Står vi opp med gale foten kan det ha katastrofale følger og fullstendig ødelegge alle gode fortsetter. For de fleste av oss som beveger oss rundt i samfunnet daglig og dermed berører andres liv, ofte mer enn vi aner, er det viktig hva vi bringer videre til dem. Vi tenker nok ikke alltid over de små ting og hvordan ett vennlig ord og en positiv ...
posted by Margrethe Wickenheiser January 05, 2010 20:33 | permalink | comments(2) | GeneralJuly, 2009 Heimgården
Synet av det flotte bilde av den "nystelte" Heimgårdsstøa fekk minnan fra svunne tider tel å kom heilt opp på overflata. I Hovden's historie beskriv han onkel Bjørn kor vektig akkurat den støa va, ikkje bære som småbåtstø, men også for avlastning av diverse gods og brensel. Spesielt i torvonna, etterat de mått dra innover tel Rymyran, Haugen og Sund, som følge av at Malnes va "uttorva". Dermed blei støa livsviktig førr å hold varme i husan gjennom kalde vintra. Vi kainn bære tænk oss kor mange harde løft som va tatt akkurat dær, med folket samla førr å hjelp kverandre. Dettan hus våres generasjon lite av og dermed kjæm onkel Bjørn sine skrifter telgode og kan hjelp oss tel å forstå akkurat kor forskjellig livet va fra 1920 åran, heilt tel på 60-tallet da forandringan begynt og skje ganske raskt.
Som unga telbrakt vi masse tid i området rundt Heimgården. Ikkje så sjelden kom vi opp tel ho Mor på Hauan og spurt ...
posted by Margrethe Wickenheiser July 10, 2009 0:00 | permalink | comments(3) | GeneralApril, 2009 Freestyle cruising
Endelig har eg opplevd å være ombord på et flott norsk skip i sju fantastiske dager! "Den Norske Perlen", eller "The Norwegian Pearl" som båten er døpt er langt fra som nokka sjark å regne! Den rundt 1000 fot lange båten e utrolig vakker, tiltross for kunstnerisk utmaling som sikkert smaksmessig kan diskuteres. Vi tok fly tel Miami for å "møt" dennan farkosten som sku bring oss ut i Det Karibiske hav på en eventyrlig reise. Som førstegangsreisende va vi selvsagt spent og ikkje lite nysgerrig på korsen dennan erfaringa sku bli...Eg e jo vant med båta og troppa derfor opp med ublanda fryd på kaia i Miami for å gå ombord i herligheita. Tenk dokker at 2800 menneska ska gå ombord på EN båt!!!! I tillegg tel et mannskap på 1100 bli det nesten tel å få ondt i haua av! Imidlertid, tel våres store overraskelse, va det et heilt velordna system med ...
posted by Margrethe Wickenheiser April 16, 2009 6:06 | permalink | comments(5) | GeneralMarch, 2009 Arizona og ørkenlandskap
Som tidligar lova, skal eg prøv å beskriv en ubeskrivelig :) flott tur til Phoenix i desember 2008. Eg var heilt uforberedt på KOR nydelig et ørkenlandskap kan være! Har reist gjennom slikt terreng før, men ikke sammenligningsbart med dettan. Variasjonen av kaktusa og evnen til å ivareta og bygg i det meget spesielle landskapet var heilt utrolig. Eg hadde forestilt meg kjedelig natur med brunt som den mest utpregede farga og uformelige kaktusa her og der. Isteden ble eg mektig imponert av byggeferdigheten og variantan i arkitektur og hagelandskap. Skal prøve å legg inn bilda som gir dokker inntrykk av ka eg snakka om. Dersom regelen er at hus skal passe inn i landskapet rundt dem, så har vi alle nokka å lær av byggemestran her! Det e ulovelig å kvitte seg med kaktusan når du bygg hus, så isteden bygg de rundt dem med uvanlige resultat. Foreksempel kan det godt vær en ...
posted by Margrethe Wickenheiser March 07, 2009 23:43 | permalink | comments(4) | GeneralFebruary, 2009 Barndomsminna i fokus
Nu har ho Torill skrev om uheldige episoda som skjedd mens vi va unga, både i Hovden og på Leite. Eg har likevel lyst å ta tak i noen detalja som eg sjøl huska fra en tidsperiode fra midten tel slutten av 50-tallet. Opplevelsen med binningstekka som gjikk gjennom låret mett har eg aldri glømt, selvom minnet selvsagt e vagt førr eg va jo ikkje store knætta. Kanskje va det en av onkel Jonas's første utfordringa med førstehjelp? Ikkje veit eg, førr han kom jo fra en stor familie, med ganske sekkert fleire små uhell. Det eg veit e at reaksjonen hans va lynrask, uttenkt og ROLIG, om enn ikkje heilt uten dramatikk. Tenk dokker situasjonen. Det gamle kjøkkenet på Leite va ganske ulikt det nåværanes. Der va to dørre ut mot den sia som vendt mot fjøsen, bislagsdørra og kammersdørra. Benka og overskap va ikkje av den moderne sorten, men likevel god tel ...