OCTOBER 2008

Her om dagen kikka eg i en gammel album og blei sætt lang tilbake i tida... For oss "gamlinga" (ha,ha) e det jo litt underlig å tenk på akkurat KOR mykje tida har forandra seg og dermed levesettet også. Barneåran våres va nok i ganske sterk kontrast tel nutidens oppvekst. Tenk deg tel at vi satt med øret inn tel radioen kvær einaste lørdag og hørt på barnetimen. Det va kjempeartig, spesielt hørespellet som hadde fortsettelse og alltid slutta når det va på det mest spennanes stadiet. Huska dokker sangen, "Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen" med sluttrefreng som følger, " hør, hør i by og i grend, ja nå er det lørdagskveld igjen". Joda, minnan e der og noen av oppleseran va fantastisk, tror Jens Bolling var en av dem. Ettersom vi vokste tel hørt vi også på radioteatret, og eg for min del hadd stor interesse av det. Igjen, spenning og lytting tel heilt spesielle stemma som hadde ro over seg, samtidig som de fekk fram intensiteten i historia de formidla. Ønskekonserten va noe vi alle lytta tel på mandagskvelden( trur eg?). Den neste store interessen va sport, spesielt hopprenn og skjøyteløp. Vi va klistra tel radioen med blokk og blyant og noterte rundetide og hoppkaraktera. Det va konkurranse mellom oss og naboungan om kem som hadd alle faktiske data rett. Fremdeles kan eg husk stemman tel han Knut Bjørnsen og han Per Jorsett. De beskreiv skjøyteløp som ingen andre kan og vi va heilt avsvetta før han Fred Antom Maier og han Per Ivar Moe kom i mål. Eg e jo gammel nok tel å husk han Knut Johanessen også. Selv for de søskenbarnan som e noen år yngre enn meg, e nok dessan minnan felles vel eg tru.

 

 Det e litt rart og tenk på at vi ikkje hadd T.V. førr eg va 17 år gammel!!! Korsen i all verden fekk vi tida tel å gå? Huska dokker radio Luxemburg? Eg lå ofte i senga tel langt på natt og lytta tel populærmusikken fra den store verden. Heime hadd vi jo han Vidar Lønn Arnesen og "10 i skuddet" og han va flenk tel å hold oss orientert. De samme melodian breng minnan telbake og ungdomstida e bygd opp rundt den typen musikk. Vi lært oss å dans på platten på Strana. For den yngre garde må eg forklar at det e danseplatten de bygd på Eidet, på venstresida av veien når  du kommer fra Hovden og passerer huset der han Rolf Lockert bodde. Platten var attmed hovedhuset og eg syns ennu det e trist at det flotte huset sto og forfalt. Det va førr en "herregård" å regne, men for sent er forspilt, dessverre..... Iallefall, om sommaren var det liv og røre der, med dans og moro. Eg va ikkje gammel nok tel å gå, men vi lå oppå Lian og kikka ned og hadde gratis underholdning. Platten ble som sagt tel nytte for oss ungdomma. På kverdagan, tok vi platespellaren med oss og en heil gjeng av oss lært våres første dansetrinn der. Dermed var grunnlaget lagt for en fantastisk ungdomstid :)

 

Mens eg sett her og mimra, kjæm eg også på andre sommerlige aktiviteta. Høyonna brakte arbeid og aktivitet i nabolaget for både voksen og barn. Vi lærte tidlig å hjelpe tel, både med hesjing, raking og innkjøring av tørrhøy. Han Pappa sætt opp hesjen, lange seksjona med staur blei hamra ned i marka med  slegge og skjær muskelkraft. Strengan blei strekt med samme makt, førr de mått vær heilt rett, alle seks og hold vekta av vått gress. Vi lært korsen vi sku rest gresset og få nok lengde på det tel å heng det jamt og fint, ikkje for tjukt og ikke for tynt. Eg trur faktisk eg va ganske flenk, førr eg fikk skryt av både ho Mamma og han Pappa, at eg va rask. Vi raka og mua en del av det også. Eg huska kor spesielt det va å gå på bærføten på nyslådd mark etter at han Pappa hadde latt storljåen gjøre godt arbeid. Lukta va fantastisk og somran likeså. Slipsteinen va våres jobb, vi veiva, mens han Pappa holdt ljåen med stø hånd og stålet blei skarpt og ferdig tel bruk igjen. Eg kan vel heller ikkje avslutt dennan epistelen uten å  nevne det aller artigaste med høya. Vi fekk lov tel å hopp i høyet etter at det va lasta på vår primitive høybåre og dratt med handmakt bort tel fjøsen. Vi hadde en dobbel misjon, vi hoppa og hadde det kjempeartig, og vi gjorde dermed tråkkejobben samtidig. Eg legg med et gammelt bilde som e tatt sommaren 1969 som gir dokker litt inntrykk av det eg prøv å formidle. For de som ikke er helt sikker, det er Torill Synøve og Lena Beathe som sitter i høyvogna. De to andre er lett gjenkjennelig :)

 

Dersom mine erindringer har sætt dokker telbake i tida og har brakt telbake gamle, gode minna, ja da har eg oppnådd formålet mitt. Livet vi har levd har gjort oss tel den vi e idag og røten våres gror sammen med felles opplevelsa. Det e også vektig at vi formidla dettam tel våres unga, slik at de forstår sammenhengen, som jo også forblir en del av deres arvelige bakgrunn. Det e godt å kjenn at fortid og nutid blandes i det heilhetsinntrykket vi tar med oss videre i livet.