Det har vært en inspirerende uke i Nord Amerika og resten av verden. Vi vet at planeten vår blir mindre og mindre med hensyn til og p.g.a. moderne teknologi og kommunikasjon. Dere i Norge har sikkert sett samme T.V. dekning av Barak Obama's innvielses seremoni som jeg har sett her i Kanada. Folk her var grepet av fornyelsen som ble lovet og håpet om et bedre USA og en fredeligere verden er igjen et tema folk diskuterer. Som nærmeste nabo og førsterangs handels partner er Kanada i en unik situasjon. Det meste som skjer i grenselandet har innvirkning her. Vi eksporterer blant annet olje og treverk over grensen og har spesielle handelsavtaler oss imellom. Intressen for den 44ende presidenten var stor og uttalige busser med kanadiere dro over grensen for å delta i den storslåtte historiske seremonien. Anledningen til å være tilstede, se og føle den atmosfæren som 2 millioner mennesker skaper, sammen, ...

Nu e vi allerede kommen langt uti januar og sola begynn snart og varm dokker der oppe i det kalde nord, velfortjent etter en lang vinter. Her fekk vi tel våres overraskelse hvit jul og selvom det forårsaka glatte veia tel bry for de som sku heim tel jul, ja så va de aller fleste fornøyd. Med snø på bakken og frost på trean blei det reine julekortstemninga fra naturen si sia. Det bidro også med glede av både akinog skigåing og friheita tel å være utendørs i romjula. Dessuten vandra tankan telbake tel fordums jule i barndommen, då vi hadde skikkelig vinter i Nord Norge også. Det kan inspirer tel å skriv en anna epistel. Vi var heldig og hadde vår "lille" familie samla her og tradisjonene blei fulgt. Julaften blei det kirkegang, julegrøt og lesing av Juleevangeliet og Førjulsdrøm. 1. juledag ble tilbrakt ilag Dick sin familie med tradisjonell mat ...

Her om dagen kikka eg i en gammel album og blei sætt lang tilbake i tida... For oss "gamlinga" (ha,ha) e det jo litt underlig å tenk på akkurat KOR mykje tida har forandra seg og dermed levesettet også. Barneåran våres va nok i ganske sterk kontrast tel nutidens oppvekst. Tenk deg tel at vi satt med øret inn tel radioen kvær einaste lørdag og hørt på barnetimen. Det va kjempeartig, spesielt hørespellet som hadde fortsettelse og alltid slutta når det va på det mest spennanes stadiet. Huska dokker sangen, "Nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen" med sluttrefreng som følger, " hør, hør i by og i grend, ja nå er det lørdagskveld igjen". Joda, minnan e der og noen av oppleseran va fantastisk, tror Jens Bolling var en av dem. Ettersom vi vokste tel hørt vi også på radioteatret, og eg for min del hadd stor interesse av det. ...

Det har vært en travel og allsidig sommer for oss her i Calgary. Norgestur sto først på programmet, allerede i begynnelsen av mai, så mestparten av den måneden blei tilbrakt heime på Leite. Det var feiring av Pappa sin 85 års dag og ekstra stas blei det at både Anette og Andre fikk være med på det. Når barna blir voksne er det mye vanskeligere og klargjøre fritid for alle på samme tid. Det gikk imidlertid veldig bra denne gangen og det ble en helt spesiell opplevelse for oss. Vi er knytta til familien og plassen alle tre og røten fikk gro seg lenger ned i jorda, førr å sei det sånn.... Tura i marka og båttur blei det og mange fine bilda atter en gang fra kjente og kjære utsiktsposta. Det var også stor stas å få vær med på 17 mai feiring, både på Eidet og i Hovden. Kjente fjes og gode ...