Endelig har eg opplevd å være ombord på et flott norsk skip i sju fantastiske dager! "Den Norske Perlen", eller "The Norwegian Pearl" som båten er døpt er langt fra som nokka sjark å regne! Den rundt 1000 fot lange båten e utrolig vakker, tiltross for kunstnerisk utmaling som sikkert smaksmessig kan diskuteres. Vi tok fly tel Miami for å "møt" dennan farkosten som sku bring oss ut i Det Karibiske hav på en eventyrlig reise. Som førstegangsreisende va vi selvsagt spent og ikkje lite nysgerrig på korsen dennan erfaringa sku bli...Eg e jo vant med båta og troppa derfor opp med ublanda fryd på kaia i Miami for å gå ombord i herligheita. Tenk dokker at 2800 menneska ska gå ombord på EN båt!!!! I tillegg tel et mannskap på 1100 bli det nesten tel å få ondt i haua av! Imidlertid, tel våres store overraskelse, va det et heilt velordna system med ombordstigninga. Alt va organisert og ettersett og i likheit med å gå ombord på et fly, kontrollert tel siste detalj. Pass og billett ga oss telgang tel et kort med bilde på som sjekka oss inn og ut av båten og også hadde en dobbel misjon som kredittkort. Jauda, akkurat sånn man kuinn vent seg av en klok norsk ledelse :) Eg lika å legg vekt på alle finurligheitan vi nordmenn kjæm fram tel, som regel alltid framfør resten av verden. Nu har jo NCL vært aktiv heilt sia 1966, så det e vel ikkje rart at de har prøvd seg fram tel ka som ikkje verka og dermed kommen fram tel en heilt unik måte å takle en sånn mengde med folk samtidig. Beundringsværdig!

 

Følelsen ved ombordstigninga og ankomsten inn i den enorme båten va en opplevelse i seg sjøl og de første par dagan va fullstendig fylt med akkurat det å orienter seg og finn ut ka som befann seg inne i dettan vidundret. Nu har jo eg som de fleste andre sett filmen om "Titanic" og eg kan lov dokker at man ikkje bli skuffa over ka som befinn seg innafor vinduan i dennan kollosale sjarken som kalles et cruisskip. Heile tolv restauranter som laga mat på heiltid. En av dem kalles for "Sommerpalasset" og som navnet indiker e det digre rommet, med svingtrapp, fantastiske lyskrone og stoiske maleri, innreda i russisk stil. Forhåpentligvis ska eg få lagt inn bilda på "Fra der du er". Dermed kan dokker få et inntrykk av ka eg har snakka om. Vi hadde valg av fransk, meksikansk, italiensk og flere stående buffeter når det gjaldt mat. Noen av restaurantan måtte du reservere bord på og kle deg litt stilig, men det e jo litt av artigheita med å vær på cruise. Du kuinn spis når du vel, kor du vel og katid du vel. Kjempebra når man e på ferie og ikkje vel vær avhengig av klokka. Maten va fantastisk og reinsligheita likeså. Har aldri sett så rein en båt! Ved alle inngangan tel alle spisestedan sto det en person med bakteriedrepende såpespray og alle som en måtte spraye hendene. En helt nødvendig foreteelse for å sikre seg mot matforgiftning. Tenk dokker for et kaos dersom slikt skulle skje med nesten 3000 passasjera ombord! Mens eg e inne på mat va det forresten interessant å sjå at ganske mange av amerikaneran velt å spis varme pølse, hamburger og pomme frites tel alle tide. Det tiltross for hundrevis av gourmetiske varianta å velg imella! Den siste dagen tel frokost på båten hadde vi bord ved sia av en familie med tre gutta. Etter valgets kvaler, kom den eine gutten telbake med tallerkenen full av forskjellige Winerbrød. Det va godt forståelig og vi fikk oss en god latter:)

 

Lugaren våres va i fjerde etasje, på yttersia, med vindu mot havet. Vi gikk heilt opp på det øvre dekke i tolvte etasje tel frokost kver einaste dag. Det va heilt fantastisk å ha et bord heilt attmed rekkverket, for så å kos seg med kaffe og deilig mat mens man såg utover det utrolig blåe, og av og tel grønne havet. Som "feskarens datter" må eg heilt ærlig sei at førr meg va det en følelse eg seint vel gløm. Ikkje bære sett man og ser på en horisont og hav rundt på alle kanta, men på toppen av det e det 28 grader, medt ute på havet! Dokker skjønn ka eg mein. Når vi va med han Pappa på båten, enten vi gikk "rundt"med båten, fra Åsanfjorden tel Hovden, eller tel Barkestad, ja, så va det jo alltid iskaldt når man kom utpå storhavet. Uansett om det va medt på sommaran. Så teltross førr at eg vesst vi va i det Karibiske hav, så fann eg det mirakuløst at vi kuinn sett der ute lettkledd i sol og varme. Ett einaste ord beskriv det HERLIG. Ikkje mindre fabelaktig va det å beundre solnedgangen....

 

Eg må jo fortell litt meir om ka som fantes ombord. Det va overhodet ingen grunn tel å kjed seg. Dersom du ville ha mosjon va det full gymsal. Det va også "gåsti" rundt yttersia på båten i sjuende etasje og der kunne man gå kilometervis i sol og varme. Der var kafe med mokkachino, ekspresso og alle de andre variantene av kaffe har vent oss til i en moderne verden. Selvsagt var det barer, kasino, bowling, kurvball, tennis, svømmebasseng og en kjempestor kinosal/teater. Hver eneste kveld var det to forestillinger i teateret, og jeg kan garantere det ikkje va amatørmessig. Dette var topp underholdning etter min mening, og i tillegg, variert. Vi slappet av i baren om kveldene hvor det alltid va levende musikk. Helt på toppen av skipet var det også et band som spilte opp til dans hver kveld. Der likt eg meg :) Det underlige va at alle plassan vi telbrakt tid i, va ikkje overfylt. Det til tross for at skipet va lasta tel full kapasitet. Et godt råd e også at man ikkje spis tel "populære" tide. Passasjeran va alltid spredt rundt på det enorme skipet og når vi lå i havn va det fredfylt alle plassa og fint å ta et par tima tel bare å slapp av.

 

På dagtid blei man hele tida orientert om hva som foregikk på de forskjellige stedene og så var det bare å velge hva du ville være med på. Dessuten var det muligheter av å utvide horisonten når Perlen la til kai fire forskjellige steder iløpet av turen. Først var Roatan, Honduras, så kom Belize. Deretter var det Cozumel, Mexico og The great Stirrup Cay. Vi så Maya ruinene i Belize og tok båt på Old Belize River, med jungel på begge sider. Vi så både krokodiller, iguana og apekatter. Ekstra spenning ble det da vi fikk motorstopp og måtte skifte båt da vi var kommet ut til skumtoppet storhav igjen. Skipperen på denne "lille" båten prøvde å unngå dønningene med fart. Eg ska sei dokker det gikk med topp hastighet, i reine "James Bond" stil og enkelte passasjerer klorte seg godt fast til båten. Selv tok eg utfordringa med godt mot og smilt fra øre til øre mens vi raste mot land og sikkerhet (ha,ha).

I Roatan gikk vi lang tur opp mot øya's høydepunkt og fikk en flott utsikt over området. Vi hadde en habil guide som var oppvokst i området og hadde humor nok til å skremme oss med løver, slanger og andre varianter av jungeldyr. Heldigvis så vi kun en ufarlig slange og en kjempeutgave av en edderkopp! (Då tenkt eg på ho Lena som e livredd den småe utgaven :) Cozumel var første gang i Mexico for meg og vi tok turen gjennom handleområdet som var rett ved stranda. Fargerikt med masse muligheter til å prøve lokal mat og til å kjøp hjemmelagede produkter fra folk som ikke eier mye. The Stirrup Cay er eid av NCL og var en interessant liten øy med et fyrtårn og nydelig grønt hav. Skulle jeg bo på en øde øy, ville denne være en favoritt. De satte opp griller på stranden og vi hadde valg om vi ville ligge i solen, gå tur til fyrtårnet og ellers utforske øya. Vi valgte det siste alternativet og ble ikke skuffet. En nydelig koralløy, med det herligste grønnfargete hav eg har sett......

 

Som dokker forstår blei eg ikkje bære betatt av hav og båta, igjen, men fullstendig bergtatt av en fantastisk reise, kor opplevelsan sto i kø. Eg kuinn skriv side opp og side ned med detaljerte beskrivelsa, men eg har prøvd å gi uttrykk for mine inntrykk (he,he) i litt meire sammenfatta format. Likevel må eg fortell dokker at som norsk statsborgar samla eg opp motet og dresta meg tel å gå å snakk med den norske kapteinen fra Ålesund! En kveld sto han rett bak meg i full uniform og da tenkt eg at nu har eg sjansen, nu får det bære eller breste, som vi sei. Eg trur faktisk at utenom kapteinen og en maskiningeniør va kankje eg den einaste med norsk pass? Iallefall, kapteinen va kjempekoselig han og vi hadd oss en fin prat på norsk. Ålesundsdialekt og Bøfjærding gjekk bære godt :)

Nu har eg bære minnan og masse bilda igjen, men det bli garantert meir cruising i framtida og nye inntrykk å gled seg tel. Håpa at dokker har hatt litt glede av å les dennan skildringa. Eg e bitt av basillen og kanskje får dokker løst tel å ta en tur?  NCL e sekkert verdens beste cruiseline!!!