Overskriften blir nesten en tankevekker. Tenk dere at vi har begynt på tiende året etter at vi rundet år 2000! Synes slett ikke det er svært lenge siden den feiringa sto på tapetet som vi sier. Men slik er det bare, årene går og det blir mer og mer viktig å bruke hver eneste dag slik vi virkelig vil :) Alf Prøysen er ikke så borte vekk når han synger om "blanke ark og fargestifter". Det er jo helt opp til oss selv hvordan vi velger å "angripe" dagen. Står vi opp med gale foten kan det ha katastrofale følger og fullstendig ødelegge alle gode fortsetter. For de fleste av oss som beveger oss rundt i samfunnet daglig og dermed berører andres liv, ofte mer enn vi aner, er det viktig hva vi bringer videre til dem. Vi tenker nok ikke alltid over de små ting og hvordan ett vennlig ord og en positiv bemerkning kan påvirke hele dagen til de vi omgåes, samtidig som det har samme innvirkning på oss selv. Det å være positivt innstilt til livet er fundamentalt og betyr nok at de av oss som er heldig nok til å ha fått det med oss helt fra barndommen av, er priviligert. Det å ha overskudd til å gi ett varmt smil og dermed avgi positiv energi er hvertfall en økonomisk måte å spre glede....

I en verden med usikkerhet, økonomisk nedtur og "flyskrekk", blir det lett å fokusere på det negative. Det siste forsøket på terror i luften har allerede hatt store konsekvenser for alle som bruker fly som transportmiddel. Ventetid og kaos på flyplassene har vært hovedtemaet i nyhetene, etterat H1N1 (svineinfluensaen) og overskuddet av vaksine i mange land, dempet seg. Det er mildt sagt irriterende at verdens befolkning nå vil bli enda mer utsatt for detaljert undersøkelse på flyplasser rundt omkring, uten at det, etter min mening, vil forandre noe. Vi har blitt fratatt shampo, lebestift, flaskemelk til barn, negleklippere og strikkepinner og nå skal vi bli røntgenfotografert fra topp til tå og gå på flyet uten håndbagasje!!! Det å fly til USA er gjort så vanskelig at det blir et lite tiltrekkende reisemål. Vi har følt oss kriminelle allerede, med å ta av oss sko, bli kroppsvisitert og all bagasje finkjemmet, og utlending som jeg er, må jeg også legge igjen mine fingeravtrykk :) Alt for at vi skal føle oss trygg på at vi blir tatt vare på mens vi reiser. Det er jo helt greitt, men er det bare jeg som føler at myndighetene angriper problemet fra gal vinkel ? Den karen som hadde bomben teipet til undertøyet var allerede på liste som en fare til USA, men ikke som flypassasjer!!!! Burde ikke de listene være grunnlag nok til å være meget skeptisk dersom de personene skal ut å fly. Virker logisk og mye mer effektivt enn å fullstendig overdrive kontrollen med de over 90 % av oss som simpelthen bare er ute og reiser. Meningene er nok mange og delte og vi kan bare håpe at vi en dag finner en løsning som virker i praksis.

 

Kunne fortsettte å filosofere innen dette emnet, men jeg hadde da tenkt å dele litt av jul- og nyttårs stemninga hos oss med dere som leser på bloggen. Vi har hatt en fortreffelig feiring i vår lille familie. Det var godt å ha Andre, Anette og Brad heime igjen og selv om tida gikk altfor fort fikk vi anledning til å gjøre det vi liker aller best, slappe av og nyte julestemninga. Det er da noe helt spesielt med å sette seg ned med en god kopp kaffe, julekaker og diverse, å så bare nyte stunden. Med stearinlysene tent og julemusikken på, vet dere nok hva jeg snakker om :) Vi hadde, i likhet med Nord-Norge, en flott jul og nyttårshelg, værmessig. Kjølig, men rolig vær og flotte solnedganger, noe som dere jo må vente litt på. Det er herlig å få være ute også når julekortstemninga er et faktum. Skal prøve å legge inn noen bilder etterhvert. Nå er januar her og dermed blir jula pakka bort igjen. Det er alltid en viss tristhet i sinnet når det skjer. Dessuten er det stilt i huset igjen, etter et par uker med hele familien samlet og liv og røre, morgen, middag og kveld:) Likevel, som jeg begynte mine skriverier, tenker man positivt, sitter man jo igjen men en hel masse flotte minner fra en høytid som var helt spesiell. Jula 2009 har gått i minneboka, men så har vi igjen ett år foran oss med blanke ark....For alle som en av oss er vi uvitende om hva som blir å fylle de arkene, men vi kan gjøre vårt beste til at hver dag blir viktig, utfordre oss selv til å tenke positivt og det kan kanskje føre til ett fantastisk år?

 

P.S. Vedlagte bilde inkluderer Brad's foreldre, Heather og Roger i tillegg til oss.